I kjølvannet av alle de store strategititlene på 90-tallet, fantes det et mylder av andre mindre kjente som prøvde å tak sin av suksesskaken. En av dem er dagens omtale som blander elementer fra Dungeons & Dragons i strategiens tjeneste sammen med en obskur måte å spille på. Men med en D&D-lisens i bakhånd og Interplay som firmaet bak kan det vel ikke gå galt? Dagens omtale er Blood & Magic fra 1996 hvor du raskt lærer deg å enten hate eller elske golemer.

Rollespillelementer i strategispill har vært like naturlig som ost og kjeks, men ikke alle har blitt like godt implementert eller mottatt. I Blood and Magic tar du rollen som forskjellige hovedpersoner satt i Forgotten Realms verdenen, i totalt fem ulike kapitler med tre brett hver. I starten av hvert kapittel kan du velge å spille den gode eller onde siden. 15 brett er kanskje ikke mye, men ikke la dette lure deg; her er vanskelighetsgraden over alle dørstokker allerede fra starten av.

Den lekre tegnede introduksjonen gir deg et lite glimt av hva hele spillet dreier seg om. En magiker sitter å slurer på toppen av sitt eget slott når plutselig en ynkelig liten golem hamrer løs på muren. I løpet av korte sekunder forvandler begge seg til ulike vesner i alskens former. Alt fra bueskytere og skjelett til drager og mektige magikere. Her lover det mye godt, og forventningene til spillopplevelsen økes betydelig i det hovedmenyen ruller over skjermen. Men det er som de sier; man skal aldri dømme en animert intro kun etter tusjen ...

Det hele starter med å velge hvilket av de 5 kapitlene du ønsker å spille fra, alle med varierende vanskelighetsgrader. I begynnelsen er du pent nødt å velge den enkleste, men utover får du flere valgt. Når du har funnet hva som passer deg best får du en kort introduksjon hvor du velger hvilken helt du ønsker å spille som og hvilke mål brettet har - vanligvis en eller annen form for eliminasjon. Deretter bærer det rett ut i et miljø som minner skummelt mye om Warcraft 1. Enhetene beveger seg i diagonaler og animasjonene er enkle. Heldigvis er mesteparten av interaksjonen her overført fra tasturet til musenheten, noe som umiddelbart øker spillbarheten. Du kan markere flere enheter ved å dra over dem, og ved et lett høyremuseklikk beordrer du enhetene til å forflytte seg eller angripe. På mange måter er det som en fusjon mellom gammel og moderne mekanikk som gir det en spesiell spiss over det hele - og det fungerer faktisk utmerket.

Men god spillbarhet er ikke nok, viktige ingredienser som intuitivitet er vel så viktig bakt sammen med en god historie som driver spilleren fremover. Det er her Blood and Magic viser sitt egentlige ansikt; med en syltynn historie slankere enn papiret instruksjonsmanualen ble skrevet på, og en merkelig tilnærming til de fundamentale aspektene rundt hvordan spillet faktisk fungerer gjør det til en seig og vaglende opplevelse. Om det er noen trøst finnes det en læredel som setter deg inn i det grunnleggende, men det endrer ikke det ovenfornevnte. For å skjønne hva som menes med dette trenger vi å gå dypere inn i materien.

Her finnes ingen direkte byggere eller byggemeny. Det meste orienterer seg rundt å skape såkalte "Basale golems" som utgjør din formleire for hærbygging og infrastruktur. Basale golems fremmanes via en firkantet portal kalt "Bloodforge" og koster mana, men til gjengjeld kan de omdannes til tropper eller oppbygge mana når de står stille, den eneste valutaen som betyr noe i dette spillet. For å nyte godt av de akkumulerte godene når golemen står stille, er du avhengig av å trykke på hver og en av dem for å overføre den til manapotten. Det lyder ikke nødvendigvis ille ved første ørekast, men hvorfor dette blir et problem forstår du godt når du har 10 til 15 golemer som kun sanker denne herlige blå drikken. Med den boblende magiske drikken kan du enten bygge flere golems eller velge å omdanne de du har til en rekke ulike monstre. Hvilke er avhengige av en rekke faktorer. For det første må du være i nærheten av korrekt type bygning for å omdanne visse type krigere. Eksempelvis må dine basale golems være i nærheten av en crypt eller brakke for å kunne forvandles til krigere. For det andre er ingenting gratis - det koster en viss andel å forvandle dem. Avhengig av hvilket kapittel og helt du spiller vil monstergalleriet variere. Etter omdanningsprosessen er det ingen vei tilbake, de forblir i den formen du har valgt. Her gjelder det altså å tenke først og skyte etterpå.

I tro AD&D-stil bestemmes enhetstypene av ulike verdier for angrep, blokkering og bevegelse. Eksempelvis har de basale golemene 3, 2 og 3 respektivt, mens når de står stille har 0, 4 og 0. For å forbedre enhetene dine er brettene spredt med ulike bonusobjekter som kan plukkes opp; fra rustning og helbredende salve til mana-orbs og våpen. Troppene kan kun ha et objekt i ryggsekken til enhver tid, men det kan enkelt overføres mellom de som måtte trenge det mest. En kjekk funksjonalitet vi har blitt vant med fra andre i sjangeren.

Grensesnittet er med sin rimelige enkelhet til tider frustrerende mye på grunn av noen dårlige designidêer. Læren om hvor obligatoriske knappeplasseringer skal være har nærmest blitt totalt ignorert her. Sentrert nede i vinduet er det tre enorme knapper for å bevege, angripe og forsvare, med portrett-, og enhetsinfo til venstre og aksjonsknapper til høyre. I kolonnen til høyre er muligheten for å forske på nye "teknologier", oversiktskartet med kort informasjon antall erfaringspoeng du har klart å samle samt en indikator for akkumulert mana. Videre finnes flere mer eller mindre intetsigende ikoner du ikke skjønner hva er før du trykker på de. Det er ikke spesielt lett å skjønne (uten manualen) at et skjelett med lyn ut av hodeskallen betyr å drepe enheten fullstendig - noe man lærer på den harde måten. Heldigvis lar mesteparten av frustrasjonen relatert til grensesnittet seg ignorere ved å bruke muspekeren. Så idiotiske plasseringer av ikoner og keitete tastatursnarveier blir fort en saga blott.

Erfaring er vesentlig i Blood & Magic. Det meste du gjør, måtte det være krigføring eller oppsamling av objekter for senere bruk, gir deg uuvurderlige slumper erfaringspoeng som kan brukes til å kjøpe nye "monster-teknologier". Hvilke du kan velge avhenger igjen av hvilken kampanje og helt du spiller. Når oppgraderingene er kjøpt kan du forvandle dine basale golems til dem, gitt at kravene for å skape enheten er oppfylt. Som nevnt før må enheten være i nærheten av korrekt type bygning for at dette skal skje.

Dog, et flust av lekre og lumske uhyrer er ikke nok til å stå imot fienden. Her trengs det list, flaks og tålmodighet for å lykkes. Det som umiddelbart slår en er at vanskelighetsgraden er rimelig skrudd opp selv på nybegynnernivåene. Det er rett så ofte at du overmannes at utallige fiender og står tilbake litt lamslått av hva som skjedde. Tatt i betraktning at hastigheten på spillet generelt er nokså sirup, er det enda mer irriterende å vite at du har kastet vekk både skjegget, postkassen og 20 minutter på ingenting. Kanskje var det en idê fra utviklernes side for å øke lengden på opplevelsen, men når den ofte ender opp i irritasjon minker syltetøyet i tålmodighetsglasset nokså raskt. Heldigvis er ikke den kunstige intelligensen noen medaljekandidat, og virker regelrett stupid.

Visuelt ligger Blood & Magic på nivå med både Settlers 2 og mange eventyr-, og Disney-klassikere med svært så forseggjorte nivåer og miljøer. Den er lekker å se på, selv om det eneste av bevegelser du finner i brettene er enhetene dine som vandrer over dem. Karakterportretter er fine å se på, og detaljeoversikten for hver av dem kan være interessant lesing for de med innsyns-appetitt i hvilke egenskaper de ulike enhetene har. Bakgrunnsmusikken er noen haker bak, som selv med sin miks av middelalder og ufo-lignende tilnærming, mest er en monoton og forglemmelige skue.

Det er vanskelig å klassifisere Blood & Magic, for det er verken fisk, fugl eller neshorn. På overflaten virker det som en oppgradert versjon av Warcraft 1, men illusjonen brytes kjapt etter at du blir vant med hvordan alt fungerer. Elementer som byggemenyer er tilslørt bak en rekke mer eller mindre uheldige designvalg som gjør grensesnittet plagsomt. Strukturer står som regel ferdigbygd rundt om på brettene istedenfor å bygge dem selv. Det er åpenbart at fokuset er mer lagt over på action og krigføring enn den økonomiske biten - en naturlig del ekte strateger vil savne. Tittelen prøvde nok febrilsk å nyte godt av populariteten fra andre store på denne tiden, men faller for kort på de fleste aspekter. På toppen av det hele kan du spille mot andre i nettverk, noe vi har vanskelig for å skjønne noen vil. Men, er du uhemmet D&D-fan vil du kanskje klare å se igjennom fingrene. For alle oss andre er det intet tap å la Blood & Magic gli stille og ubemerket forbi.