Guds ulykke! Cosmo er på tur med foreldrene sine til alle ungers favorittsted, nemlig Disney World. Ferden går derimot ikke helt som planlagt; en lur komet gjør at de må krasjlande på en ukjent forbudt planet med et tonn med skumlinger! Mens de gamle prøver å reparere skipet, tar Cosmo seg en spasértur, men når han kommer tilbake er mamma og pappa borte som svisker! Det begynner å spøke rimelig heftig for den Disney-turen...

Her er det bare å ta til mot, for det nytter ikke å henge på surleppa her i gården! Gjennom 9 nivåer i denne første episoden i triologien om Cosmo og hans jakt på foreldre inviteres du til en plattformopplevelse i kjent Apogee-stil – et firma som var synonymt arkade og sideskrolling frem til midten av 90-tallet.

Fra den forheksede skogen, til fremtidige landskap, isverden og utenomjordisk tropelandskap er hvert brett dyppet til halsen med fiender, stup og synlige bonuser såvel som skjulte, er det fin oppgave å hoppe fra en plattform til en annen over haugevis av fiender. Et enkelt prinsipp som er vanskelig å mestre, selv etter å ha geleidet denne grønne gutten gjennom spillet mer enn en gang.

Cosmo er som alle utenomjordiske småunger; grønn og prikkete med sugekopparmer og veldig glad i både frukt, søtsaker og stjerner. Spesielt er sistnevnte er viktig å ta med seg hvis du skal å ha håp om å nå bonusbrettene – endeløse stup fylt med diamanter, pærer, juvelormer og bananer i alle fasonger! Alt er viktig for å nå den øverste plasseringen på highscorelisten.

Forutenom å svinge seg mellom fiender og krokusplanter, har Cosmo bomber til rådighet som brukes ved å trykke «ALT». Disse er hjelpsomme for å hanske opp med mange ugangskråker på en gang, eller finne hemmelige områder. Ettersom lommene til Cosmo er nokså små, har han bare plass til ni av dem, mens frukt og skinnende juveler er det ingen grense på. Som nevnt tidligere har ikke vår lille grønne utenomjording vanlig hender, men sugekopper som lar han klamre seg fast til vegger for å de mer utilgjengelige områdene. Veldig mange av brettene avhenger av at du leter både høyt og lavt etter bonuser, og da er denne ferdigheten uvurderling.

Men ingenting er så godt at det ikke kan være bedre. En av de virkelige utfordringene hvordan brettene er utformet. På lik linje med «Commander Keen» er det ofte at du ikke vet hvor neste hopp leder hen. Det kan like godt være et stup som flat bar mark, noe som krever at du enten kjenner til brettet fra før, eller titter ned før du tar det farefulle hoppet ut i intet. Problemet er bare at du langt fra alltid kan se hvor du kommer til å lande hen, så det meste blir bare ren gjetning. I tillegg vet du fint lite om det befinner seg fiender når du kommer ned, noe det som regel gjør – de fleste vanskelig å unngå når blir mange av dem.

Apropos fiender er variasjonen av dem skrekkelig dårlig. De kan kort oppsummeres som de røde med lite hode og latterlig stor munn, blå poteter med fallskjerm og planter som spytter fargesparkende mentos. Klart, det finnes noen flere fiender her, som spøkelser og de gud så irriterende fuglene som er så små at det er både vanskelig å se og treffe dem, men de er kun på noen få utvalgte brett. Med andre ord kan du forberede deg på å bli bedre kjent med de blå rulle-potetene og røde munner på to ben

Helsen din er indikert med små grønne rektangler nederst i spillvinduet. På de første brettene har du kun tre, men ymse bonuser vil øke denne til fem. Cosmo vil utbasunere sin smerte ved små snakkebobler, og mister du all helsen forvandles du til en engel før du starter brettet forfra igjen. Heldigvis kan du lagre når du vil ved å trykke «F1», men husk at det er bare brettnummer som lagres og ikke posisjonen du befant på når du lagret. Dette vil med andre ord si at du starter på begynnelsen av det brettet du lagret på.

På lik linje med andre kjente titler fra Apogee, som Math Rescue og Duke Nukem, benytter Cosmo's Cosmic Adventure seg kun av EGA-grafikk, selv om det ser nokså detaljert ut. Omgivelser, monstre og bakgrunner har alle klare farger og avgrensede partier som gir spillet en møysommelig følelse av helhet. Det er aldri et problem å se hva som er hva eller hvor du skal hen. Enkelte nivåer har også retningspiler som hjelper deg der hvor det kan være vanskelig å finne frem.

Lydsiden, dog enkel og til tider marginal, er likevel overbevisende nok til sitt bruk. Effektene er med sin blokkato-stil så retro som det er mulig å få til, og musikken passer fint inn til bildet effektene maler. Det når uansett ikke opp til midi-kvaliteten som andre titler på denne tiden så populært benyttet (eksempelvis Monkey Island), men har sin sjarm likevel.

Cosmo's Cosmic Adventure er myntet på den yngre garde, og det vises. Historien er enkel, brettene som regel korte og den første episoden består som helhet bare av ni brett. Fortsettelsen i episode 2 og 3 hever listen noen hakk, men spillbarheten er likevel den samme. Eventyret til Cosmo passer sånn sett alle aldre. Både for de som vil reise tilbake til en nostalgisk tid når skjermkort og høye maskinkrav var en fjern fremtidsillusjon og de som vil vise sine barn hvilke underholdning de hadde når de var små.

Uansett hva unnskyldningen din måtte være, er dette en solid plattformer, som tross sine skjønnhetsfeil og det faktum at det er blottet for all logikk, fungerer utmerket som en kort pause fra hverdagen. Saml familien foran flimreboksen og redd Cosmos drøm om uante mengder sukkerspinn og spas i Disney World!

Annen info
Dette er del 1 av triologien om Cosmo sitt eventyr på den forbudte planeten.
Del 2 het: Cosmo's Cosmic Adventure: Forbidden Planet Adventure 2 of 3
Del 3 het ikke overraskende: Cosmo's Cosmic Adventure: Forbidden Planet Adventure 3 of 3
Gjennom spillets gang kan du finne en rekke referanser til Duke Nukem.
Før du har fått noen poengsummer i highscorelisten, er den populert med navn fra Simpsons.