Møt Joe King, ekstravagant vagabond og pilot som alltid havner i trøbbel. Denne gangen skal han fly filmstjernen Faye Russell over jungelen til hennes neste oppdrag, noe som selvfølgelig går galt. Lyn og dårlig vær sender aluminiumsfuglen hodestups ned i jungelen, og med lite mat og et lite fornøyd klientell bør rådene være både dyre og gode.

Året er 1949, og pastellfarger, glitter og glamour er det som er stas. Med en enkel vinkling på mye av det som definerte det virkelige 40-tall er Flight of the Amazon Queen en lettbeint potpourri av kulturen fra akkurat dette tiåret. Her finner vi referanser til både Indiana Jones, science fiction-kulturen og stereotypiske paralleller som tyskere og sine «lederhosen» og ikke minst en gal gal vitenskapsmann.

For de av oss som hadde forberedt seg på en avslappende omstreifing i Amazonas jungel kan tro om igjen, Joe King får nok å gjøre allerede fra første stund. Det er nemlig han som må ordne opp i suppen de har havnet i. Det han dog ikke vet, er at det foregår skumle eksperiementer i en bunkers i den samme jungelen, ledet av Dr. Ironstein.

Den skrudde forskeren driver nemlig eksperimentering av sin helt nye «Dinosaur-stråle», som forvandler mennesker om til dinosaurer! Men han har et problem, maskinen hans krever en helt spesiell type testsubjekter, nemlig Amazonske damer! Med dem planlegger Ironstein å produsere en hel armé av dinosaurer for å ta over verden! Herre Jemini, hvordan skal dette gå?

Krydret med humor fra start til slutt er det underholdning å finne i hver eneste krik og krok i Flight of the Amazon Queen. Selv om stemmebruken til tider er for erkebritisk til å være troverdig, forblir dette et eventyr som sitter i hukommelsen. Fra gorillaen som finner ut at han egentlig skulle ha vært i Afrika, til Commander Rocket tegneseriefantasten Sparky, en lederhosen-fabrikk midt i jungelen og en drøss med pygméer som har en ting for de med hår. Og den uskrevne regelen at ethvert jungeleventyr må ha apekatter i en eller annen utgave. Det er åpenbart at selvironi aldri var et fremmedord i denne ordboka.

Selv om det er vanskelig å unngå de naturlige sammenligningene mot eventyrspillene fra LucasArts, klarer likevel denne tittelen å fotfeste seg til noe som er sitt eget. Hovedsakelig fordi det spiller så tungt og grundig på 40-talls pastisj, får det noe eget over seg. Historien er kanskje noe svak, men det er også meningen og det virker som spillet vet det selv også. Når utførelsen gjøres med den korrekte dosen overdrivelse som her, er det lett å like den til tider basale humoren historien tilrettelegger for.

Grensesnittet er mye av den standarden vi ble kjent med på starten av 90-tallet, en arv vi har mye å takke gode gamle ScummTM for. Her er de ulike ikonene plassert ved siden av hverandre og er høyere vertikalt enn horisontalt, noe som gjør at de tar opp unødvendig mye plass i høyden. Vi hadde heller sett at de ble fordelt ut på to linjer for å gjøre plass til mer av inventarlisten. Ettersom den kun viser fire objekter av gangen, må du skrolle unødvendig mye frem og tilbake for å finne det du leter etter. Dette er spesielt tilfelle når objekter skal kombineres.

Til hjelp for å komme deg rundt om i jungelen, har Joe en utkikkspost, eller snarere en fjelltopp, han kan beskue alt fra et høyt perspektiv. Denne fungerer som utgangspunkt når du trenger å forflytte deg store distanser, mye likt postkortet fra Simon The Sorcerer. Ekstra bonus i boken for animasjonen her; Joe King snur seg etter muspekeren, noe som gir et subtilt krydder til en funksjon i spillet man vanligvis ikke bruker mye tid på.

Vanskelighetsgraden ligger noe over middels, mye pågrunn av at det ikke alltid går helt frem hva du trenger å gjøre eller hvordan du skal gjøre det. God gammeldags «pikseljakt» er det mye av her, så smør opp noen ekstra brødskriver med tålmodighet, det kommer til nytte senere. Hvis du sitter helt fastlåst, se hjelpefilen vi har lagt ved denne tittelen.

Visuelt og audielt falt ikke eplet veldig langt fra LucasArts-treet, noe som merkes allerede ved introduksjonen; fargebruk, detaljene og animasjonene treffer alle de riktige notene og er på høyde med lignende titler fra samme periode, og mellomsekvensene er alltid et stort pluss i boken. De gir både et fortjent pust i bakken og en følelse av fortjeneste, mye likt det vi finner i Indiana Jones and The Fate of Atlantis. Akkurat slik det skal være.

Vokalene er ikke alltid helt på spikeren, men fungerer jevnt over greit nok til sitt formål. Vi hadde dog ønsket større variasjon, men dette er strengt tatt noe vi aldri hektet oss fast i tilbake i 1995. Då var det eventyret som stod i fokus, et aspekt Flight of the Amazon Queen leverer særdeles gode karakterer i. Bakgrunnmusikk har også en fin variasjonshorisont, fra den kjøpeglade og lystige stemningen hos «Trader Bob», til en mystisk undertone når Joe forserer ukjent jungelterreng og sjørøverinspirert varieté når vi tar en tur innom fergekaia med hodeskalle-flagg som kjennetegn.

Det vil være feil å kalle Flight of the Amazon Queen et seriøst eventyr, selv om presentasjonen er langt over par sammenlignet med en drøss andre på midten av 90-tallet. Forestill deg heller et dampende slør av B-filmer, og du begynner å nærme deg sannheten. Det tar aldri seg selv spesielt høytidelig, noe som snarere er et varemerke enn en svakhet. En av grunnene til at eventyrfantaster fortsatt klemmer dette minst like mye til kroppen som andre kjente klassikere som Monkey Island, Sam 'n Max, King's Quest og Simon The Sorcerer.

Vår «Golden DOS Spirit» deles herved ut. Ingen fan av sjangeren bør gå glipp av denne overdrevne klisjéen av et eventyr.

Notat

Flight of The Amazon Queen ble utgitt som frivare i 2004, og har siden den gang blitt lastet ned utallige ganger. ScummVM.org har flere versjoner av spillet, versjonen vi tilbyr her er CD-versjonen med snakking. Denne krever ScummVM-emulatoren for å kjøre.