Opprinnelig en Amiga-sensasjon senere konvertert til flere plattformer, følger vi James Pond, en hemmelig agent med en avansert vest som lar han strekke seg uendelig høyt. Med klare parodier til den britiske agenten hele verden kjenner godt, er det lite i dette spillet som tar seg seriøst. Selv de tingene som utviklerne skulle ha passet på, som f.eks plattformingen, er det slurvet med.

For Herr Pond har det med å skli et lite stykke selv etter du har sluppet tastaturet. Det gjør presisjonshopping, noe det er særdeles mye av her, veldig vanskelig. At du kan ha over fem hjerter over tre «continues» hjelper som oftest veldig lite når nivådesignet er så nådeløst. La oss forklare fra begynnelsen.

I tro Super Mario 64,-, Mickey Mouse and the Castle of Illusion og Kirby-stil velger du nivåer via dører på et slott. For å kunne åpne den neste er man avhengig av å ha enten gjennomført et visst antall tidligere dører, eller sanket sammen en eller annen ressurs – eksempelvis nøkler eller stjerner. Hvilke dører du kan aksessere er lett å se fordi de har ikke hengelås. Innenfor hver dør skjuler det seg en hel rekke nivåer som du bare må gjennom. Her er det ingen en-til-en forhold, så det er umulig å vite hvor mange nivåer som skjuler seg bak døra. For mange nivåer er det absolutt. Jeg tror jeg telte å ha forsert over 15 av dem, og jeg var fortsatt kun på dør nr. 4! Og arkitektene i dette slottet har virkelig ikke spart på etasjene.

Med så mange nivåer er det viktig med variasjon og det har til del James Pond 2: Robocod en del av. Noen er f.eks riv ruskende vertikale med ekstreme fallhøyder, enkelte steder lar deg bruke kjøretøy og noen har flere utganger som faktisk leder deg tilbake til begynnelsen av nivået. Det finnes til og med verdener som er fullstendig opp-ned! Sammen med grafikken, som er veldig Amiga med sitt varme fargebruk og avrundede gradienter, er dette spillets sterkeste side. Problemet er bare at plattformingen ikke alltid følger de gode idéene designerne hadde. Det er altfor lett å gjøre feilsteg du aldri mente som heller før enn senere sender deg hodestups ut i en eller annen ugunstig fare. Vi mistet tellingen på hvor mange ganger vi falt ned fra ekstremt små plattformer fordi Sir Torsk beveger seg om alltid på is.

Målet på hvert brett er å redde alle pingvinene du finner og beine for utgangsdøra. Mange ganger krever det både backtracking og tilganger på skjulte områder for å finne dem alle. Det er en mekanikk som fort blir gammel fordi nivåene senere i spillet begynner å bli vel tærende på tålmodigheten. At det heller ikke finnes et passordsystem og alle de ekstremt glorete bakgrunnsfargene er heller ikke med på å forbedre inntrykket. Her må noen ha røyket fantastisk sterk syre, for hvem i helsikke mente det var en god idé å ha ROSA og GULE striper som eneste bakgrunn? På mange måter minner det om Dxball, men der var iallefall unnskyldningen rettferdig.

Ved hjelp av sin hemmelige agent-drakt kan figuren du styrer strekke seg så langt han bare ønsker i vertikalen så lenge ikke noe treffer han. Er det grep i toppen kan du altså bevege deg lange avstander og unngå deler av brettet. Selve definisjonen på personlig heis! Dette er likevel en mekanikk som er underspilt og til dels underutviklet. Her skal ingen grenser føle seg truet, for James Pond sprenger ingen av de.

James Pond 2: Robocod er som ordtaket «Ikke døm en bok fra coveret». Denne har et veldig fint et. Det er først når lesingen starter at du oppdager at ting sliter i sømmene. Det er en opplevelse du kun kan selge til de litt yngre eller noen veldig ignorante som kan tilgi mange av de billige feilene utvikleren har gjort her – den verste selve plattformingen. Det er synd, for det er mange gode idéer her som fullstendig skyggelegges av en så basal primitivitet. Mangelen på lagring er også et stort savn, spesielt med så mange nivåer. Å spille gjennom hele greia er en utmattende affære – på flere enn en måte.

Bonus Trivia!
Når du starter spillet, gå til høyre til du ser ting du kan plukke opp på taket over deg. Ta dem i følgende rekkefølge:

Cake Heart Earth Apple Tap