I riktig gamle dager ble verden reddet ved å forsegle lokasjoner og hendelser i spesielle artifakter. En prosess som ikke var helt lettvint. Nå som en helt ny verden står på trappene, er det opp til deg å lage akkurat den verdenen som passer best og utforske stedene og finne ting som skjer helt på egen hånd. Velkommen til Legend of Mana!

Dette er utvilsomt en merkelig tittel. Kamulert under JRPG-banneret ser dette på overflaten ut som et ordinært rollespill med actionelementer. Men la oss opplyse deg først som sist, dette er alt annet enn vanlig.

Det store trekkplasteret og det som gjør spillet unikt er utvilsomt at du bygger stedene du kan besøke selv. Gjennom å sanke artefakter som brukes på oversiktskartet lager man faktiske lokasjoner som du kan besøke og løse oppgaver og oppdrag i. Dette er så godt som uhørt tidligere i spillhistorien og vekker virkelig interessen for hva i alle dager slags opplevelser man kan grave opp her.

Hvert sted du plasserer har betydning for hvor kraftfullt “Spirit of Mana” blir, som igjen påvirker elmentene til å bli mer eller mindre effektive. Eksempelvis vil en lokasjon med mye “Water Spirit”, gitt fra ånden “Undine”, kunne gi magi som regnstorm og fryse-trolldom økt effektivitet. Lokasjoner med høy “Spirit-level” kan påvirke nærliggende steder og kan derfor slå ut begge veier. Tenk på de som elementer, byggesteiner til forskjellig magi om du vil. Legg også merke til at noen vil utligne hverandre, slik som for eksempel “Spirit of Water” og “Spirit of Fire”. For å få med seg mest av hva spillet har å tilby, må du definitivt finne frem dine taktiske ferdigheter. Men, det stilles ingen krav til det.

Etter at et artifakt er plassert og et nytt sted dukker opp, kan du besøke dem slik som du er kjent med fra utallige andre spill. Her fungerer de som historieinstanser, der hvert område har minst ett oppdrag med en definert start og slutt. Legend of Mana har ingen overordnet historie, noe som kan virke veldig rart til å begynne med. Oppdrag du tar på deg introduseres som et nytt kapittel i en bok, og ved fullføring presenteres en helt egen “The End”-sekvens. Dette er noe av hva spillet har fått mest kritikk for; å mangle et sammenhengende narrativ.

På grunn av dette, får du ofte kun kortvarige turkamerater med deg som vandrer med deg helt til oppdraget de trenger å bli ferdig med er utført. Du kan avle og trene opp kjæledyr, kjent som “Pets”, og fungerer som et tredje hjul på eventyrvogna. Spiller nummer to kan ta kontrol over sidekickene som man møter gjennom spillet. Ettersom det aldri følger noen med deg over lengre tid, er det vanskelig å få en tilknytning til dem. Når de er ferdige med sitt oppdrag, er de over alle hauger før du får sagt “sviske”.

Legend of Mana er likevel er solid rollespill, med stor fokus på sideaktiviteter og valgfrihet. Du kan dyrke frykt I bakhagen din som påvirker “Mana level”, sme våpen fra råmaterialer du finner og bygge instrumenter som gir tilgang til nye angrep og golems som kan være med i kamp. Som nevnt før kan du avle opp monstre som kan stå å gresse i bakgården eller være med deg ut i Fa'Diel. Disse får erfaringspoeng fra å henge og gresse i bakgården din eller i kamp.

For et japansk rollespill å være, bryter vi her med turbasert krigføring til fordel for et sanntids action-basert varieté som virker litt for enkelt til å begynne med. Du får tildelt totalt fire forskjellige aksjoner du konfigurerer selv, men som standard er hopp og slag tildelt firkant-knapp og sirkel-knapp respektivt. Disse to knappene er hva man kan kalle normale angrep hvor du kan velge fra en sekk av totalt 26. Skulderknappene har innledningsvis ingen funksjon før du gir dem en, og det er mildt sagt mange å velge fra. Her klistrer du ned valgfrie kombinasjoner av opp til fire magier og våpenspesfikke “spesial-teknikker”. Alt dette nås via start-menuen og er enkel å sette opp, selv om det er litt mye info som presenteres på skjermen samtidig.
Når det kommer til faktisk kamp, er fokuset på at det skal være kjapt og underholdende – to viktige punkt Legend of Mana ikke skuffer på. Detaljenivåene er mildt sagt imponerende, med overdådige animasjoner som komplementerer en allerede solid innpakning. Her foregår som nevnt alt i sanntid og virker mer som et slåssespill hvor det handler om å ha de beste kortene, enn hva man tradisjonelt forbinder rollespill av denne arten med. Fiender møter du normalt i bøtter av to til fem, og kampsekvensene aktiveres ikke før du er nært nok ugangskråkene. Skjermen låses av slik at du ikke kan flykte om du så ville. Heldigvis straffes du nesten ikke i det hele tatt om sverdet plutselig peker andre veien, spillet gir deg muligheten til å fortsette der du slapp uten videre diskusjon.

Øye for detaljer er noe Legend of Mana virkelig har, og det kommer frem både i kampsituasjoner, de fantastisk håndtegnede bakgrunnene til musikk og dialog. Det er så mange superlativer å bruke her at det er vanskelig å vite hvor man skal starte. Lydsporet, dog ikke ekstraordinært, er særdeles godt komponert. Du kommer til å sitte klistret til tv-skjermen fra introen starter helt til mammaen din roper at det er middagstid. Den tegneserieaktige verden Fa'Diel presenterer oss for er det bare å ta av seg hatten for, med alle de fantastiske stedene å se og skapningene å møte. For å ikke nevne bossene, som ofte tar opp halve skjermen og ser ekstremt detaljerte ut! Utvilsomt noe av det beste som har spunnet i en Playstation 1 noensinne!

Musikken gjør en god jobb med å lede oss inn i de situasjonene vi møter gjennom spillets nærmere 20 timer med normalt spilling. Her er det både orkesterert akkompangement med pompøse dragere til ømfintelig pianospill med tilhørende triangelklang. Kampsekvenser er ofte mer rockete, slik de seg hør og bør. Lydsporet er med andre ord myk, behagelig, engasjerende og magisk – alt på en gang. Allerede i introduksjonen skjønner vi hva vi er inne for, “Song of Mana” er nemlig sunget av Annika Ljungberg, frontfigur og vokalist for daværende “Rednex” av alle ting! Det er både magisk og sunget med sjel – en fellesnevner som følger spillet. Dette er et spill som er verdt å skaffe seg for soundtracket alene, så bra er det!

Skal vi sette flere fingre på noe utover det som vi allerede har nevnt, må det være at du ofte sitter igjen med få ledetråder på hva du skal gjøre enkelte steder. I jungelen finner du ofte at du må springe rundt uten direktiver, eller gjennom huler som ingen ende tar. Dette kan være frustrerende. Spillet gjør heller ingen god jobb med å forklare deg hva alt gjør, så internett blir den hellige gral her.

Legend of Mana skiller seg drastisk ut fra tidligere utgivelser i Mana-serien ved å være ambisiøs, utilregnelig og sjarmerende. Det setter spilleren og hennes valg i forsetet og slipper aldri den regelen. Det er ofte opp til deg å finne ut hvor du skal gå neste og hva alt egentlig betyr. Historien serveres som kake i porsjonspakker som kan være uvant for den gjengse rollespillfantast. interaksjonsobjekter er vanskelig å se. Og valgfriheten i kampsystemet kan virke overveldende.

Men...tross alt dette er Legend of Mana en opplevelse du ikke finner maken til. Det er en sjelden juvel på en plattform som forlengst har blitt avleggs, men ikke la det stoppe deg. Takket være Playstation Store er det mulig å få spille det på eksempelvis Playstation Vita, eller om du er så heldig å ha den første Playstation er eBay en god venn i nøden. For dette er ikke et spill du vil gå glipp av om du liker en rollespillopplevelse litt utenom det vanlige. Det gjør ting på sin måte og tror på det. Det oser sjarm og selvsikkerhet. Vi slenger vårt “Golden DOS Spirit”-artefakt i tursekken og vet at mange episke eventyr står fremfor alle som er villige til å gi denne klassikeren en sjanse. Du kommer ikke til å angre!