Hvis du alltid har hatt lyst å seile din egen sjø har mulighetene aldri vært bedre enn idag. Med kompassnålen pekende rett frem og med et skip du helt og holdent har vunnet i sverdkamp, bærer det ut i den nye verdenen på jakt etter gull, skoger og lekre guvernørdøtre.

Pirates! Gold baserer seg på originalen, Sid Meier's Pirates fra 1987, og skilter fortsatt med de samme hovedelementene som finnes i en sjørøvers liv; plyndring, seiling, kjøp og salg, rom og salt, lekre kvinner og sinte menn. Men, selv om å putte sverd i andre mennesker kan være en stor del av din karriere som sjørøver, behøver det ikke å være det.

Du må også ta rollen som handelsreisende, smørsnakkende diplomat til tider også. Det er heller ikke lenge før du forhandler med den lokale havneordenen for den beste prisen på ditt neste skip før nesen snus på jakt etter en sagnomsust skatt du fikk høre om på den lokale kroa. Uansett hva du gjør dog, så er det nok å velge fra her til å ikke bli kjedelig med det første.

Som i de fleste spill fra Sid Meier er valgfrihet en del av grunnstoffet. Det settes opp noen standposter du må forholde deg til med litt obligatorisk opplæring før du sendes ut på åpent hav. Pirates! Gold er inget unntak, og selv om krever at du lærer deg triksene mens du seiler er det en fornøyelse reise. Det er et spill som er ment å spilles flere ganger for å oppleve alt som denne sjørøver-verdenen kaster mot deg.

Litt hårreisende dog er det at et spill som handler om å være sjørøver, så er sverdkampene totalt flaksbasert. I motsetning til forgjengeren som faktisk verdsatte talent, kan du her i all hovedsak bare mose numpad-en til du vinner. Vi har endå ikke skjønt hva som kvalifiserer et treff, eller hva flaggene i grensesnittet under en kamp skal bety. Denne remaken har forøvrig også støtte for musenhet, noe som er kjekt i en del situasjoner. Men glem det i sverdkamp! Tatt i betraktning hvor mye du må tilfeldig trykke for å vinne er det mye enklere å sovne på numpad-en.

Visuelt virker det som at grafikk og assets er til dels resirkulert fra forgjengeren. Øyer og landmasser ser ikke spesielt fine ut, og selv om spillet nå har mer detaljerte omgivelser og karakterportrett, ser land-, og øy-områder ut som noen har gått totalt agurk i Paint. Brunt, gult, grønt anyone?

Lydsporet skilter med sann midi-glede som tidvis er ganske så elementær. De rolige låtene er definitivt de beste, med tydelig inspirasjon fra Colonization. Det er både jamaicanske trommer og høy bruk av fløyte for den karibiske feelingen. Det er dessverre få ikoniske låter her, og selv de som er covre, slik som «Drunken Sailor», er sub-par som best.

Skal du til havs denne vinteren er det noen få ting du må huske på. Ting som å holde kartet rett vei, leie nok mannskap, kunne litt om kjøp og salg og vite hvilke skip du bør seile stille forbi. Pirates! Gold lærer deg dette og mere til på en brutal, men givende måte. For de uforberedte venter Davy Jones' kalde fangenskap som en et par røde øyne når du går deg bort i skogen.

Originalen, som kom i 1987, er applaudert verden over som en av de viktigste utgivelsene i sin tid. Det fantes få spill av slikt sidestykke foruten om Elite på denne tiden, noe som sier sitt. Og med mange utmerkelser under beltet sitt for sitt gjennombrudd i sjangeren åpen-verden, var det åpenlyst at det å være sjørøver var helt OK. Ett spill som belønnet spillerne jo mer de spilte i en fantasifull og fantastisk setting alle kunne like.

Det er derfor litt rart at remaken, som kom 6 år etter, egentlig bare kjennes middels i forhold. Det er kanskje noe med at den ikoniske pikselgrafikken er byttet ut for noe som ser bare halvferdig og flatt ut. Vi synes rett og slett det virker for lite imponerende, selv tatt i betraktning at dette er tidlig 90-tall. Civilization, som kom ut 2 år før, hadde mer sjarm enn dette. Misforstå oss riktig dog, VGA-grafikken er fin, men den gjør ikke rettferd på den originalen satte, spesielt DOS-versjonen.

Gameplayet er som man forventer om man har spilt originalen, men med muligheten for å bruke musenhet om man vil. Det gjør enkelte ting enklere, slik som å seile til havs. Her kan du altså bare dra muspekeren i den retningen du vil, isteden for å måtte holde piltastene nede for å dreie skipet.

Pirates! Gold er beviset på at det er ikke alt som glitrer er remakes, og selv om det er fullstendig spillbart skulle man ønske at gjennomføringen var mer konsis for hele spillet. Det er deler som er bra, men overskygges fort av det som føles halvferdig, slik som grafikkpalettene på verdenskartet. I 1993 var det visuelle kommet lenger, og Pirates! Gold virker plyndret rett foran sin egen nese i dette øyemed.