Da var vi ved veis ende, luke og dag 24 i desember, selveste julaften. Denne aften som i tro og orden avsluttes med julegaver til alle som har vært snille. Hva er så bedre enn en skikkelig svær, og ikke minst bråkete og innholdsrik pakke? Star Wars: Tie Fighter er mer av alt du kunne ønske deg. Det virker som julenissen har vært virkelig raus med gavene i år.

Star Wars: Tie Fighter setter deg for første gang i setet av en Tie Fighter, og ikke minst på Darth Vaders side mot The Rebellion. Plottet utspiller seg rett etter filmen Star Wars V: The Empire Strikes Back, hvor du trer inn i rollen som rekrutt i Darth Vaders arme. Det er ikke bare Rebel Alliance som truer Sith i dette Star Wars eventyret. Du må blant annet håndtere både pirater og diverse andre ulumske kriminelle som angriper din sektor i galaksen. Star Wars: Tie Fighter er oppfølgeren til Star Wars: X-Wing som kom ut året før.

Spillet er en rom simulator, hvor du får full kontroll over skipet ditt, med alle kanoner og skjold. Det er viktig når man er ute på oppdrag at man greier å håndtere nok kraft til skjoldene både fremme og bak, samt ha nok energi til å kunne skyte laser- eller ion kanonene dine på fiender. Gameplayet spiller veldig mye på dette, for å presse deg til å gjøre taktiske valg, som gjør det mye mer interessant å sitte bak stikken av en Tie Fighter. Som tittelen avslører så får du kjøre Tie Fighters, men du vil bli satt bak spakene på andre skip under oppdragene, blant annet Tie Bombers og Tie Interceptors.

Det skal ikke legges skjul på spillet har en sterkere simulator preg over seg, enn arkade. Nesten alle knappene på tastaturet ditt tilknyttet en funksjon i skipet, når du oppdager dette, så skjønner du fort at du må beherske det manualen har å si raskt. For alle dere action hungrige fans, så må du koke en kanne kaffe og roe litt ned før du kan hoppe inn i en Tie Fighter, og smelle avgårde noen salver med laser, her må du lese i manualen først. Den første feilen du kan gjøre, er å hoppe rett inn i spillet foruten å ha lest eller gjort noen form for grunnarbeid før ett oppdrag. Det min kjære leser er oppskriften på å få «Mission Failed» skrevet tjukt over skjermen, samt den selvfølgelige utskjellingen fra en offiserer i ettertid over hvor udugelig du er. Så bruk tiden før ett oppdrag med å snakk med personell i basen, og gjør deg kjent med selve kampplanen før man trer inn i flysetet og setter avgårde. Oppdragene du mottar er ikke rett frem og knuse alt som er i din vei, som kunne vært den enkle veien for utviklerene når de designet oppdragene. Spillets oppdrag inneholder alt fra speiding og eskortering, til fult angrep på større skip.

Spillets læringskurve kan være en aning bratt, og spillet hjelper deg heller ikke så mye med å forklare hvordan ting henger sammen i cockpiten og ellers i skipet. Du blir veldig overlater til deg selv, og spillet legger mye opp til at du har gjort forarbeid før du begynner. Dette er nok noe som kan skremme bort veldig mange allerede den første halvtimen. De som tar seg litt tid og setter seg inn i spillet, vil finne ett spill som gjør navnet Star Wars verdig.

Oppdrag er oppdelt som oftest i primære oppgaver som du må gjennomføre for å fullføre oppdraget, men du vil også få en del sekundære oppgaver langs veien i oppdragene. Disse oppgavene vil gi deg poeng til å kunne være med i hemmelig Imperial gruppe, som ikke bare gjør historien mer interessant, men mer oppgaver du greier å gjennomføre på ett oppdrag, mer av historien får du fortalt.
Spillets historie blir fortalt gjennom mellomsekvenser, og gjennom dialoger med karakterer du møter i hovedbasen din. Hovedbasen din opererer du som en meny, hvor du går inn dører for å komme til neste oppdrag, eller du kan slappe litt av i selve treningssimulatoren. Hvis du går til anskaffelse av CD-versjonen vil du også få snakking i mellomsekvensene og i dialogen du måtte ha med andre personer i basen. Dette er vel verdt de ekstra kronene det måtte koste for CD-versjonen.

Spillet har deg sittende i førstepersonvinkel fra selve cockpiten av skipet, men du kan også velge å spille spillet i tredjepersonsvinkling. Du kan kan manøvrere skipet ditt i alle retninger, med flytende bevegelser som reagerer på alt du gjør med musen (beat that Doom!), hvis du er den heldige eier av en flystikke så kan du koble til denne, noe som er å anbefale. Tastaturet benytter du til å gi enkle kommandoer til de andre på laget ditt, samt alt annet fra å sette på søkemodus for fiender, balansere energi mellom skjold og kanoner og lignende oppgaver.

Ytre rom er en ganske mørk og trist plass. I Tie Fighter ligger det derimot hele tiden en følelse å durer; man ikke er alene. Med fiender som hyler mot deg, og wingmen som brøler over intercomen, er rommet en ganske livlig plass. Du vil skjelden være alene, med en drøss andre Tie Fighters i kampen som hjelper deg frem mot deres felles mål. Etterhvert når du har steget i rang, så vil du bli leder for din egen skvadron, som gjør at du kan gi ordrer ut til dine wingmen. Dette legger enda ett nytt taktisk lag over hele spillet.

Spillets grafikk er vel kanskje spillets svakeste side. Den er med på å gjøre spillet av og til veldig vag i fremstillingen av blant annet fiender, hvor det kan til tider vanskelig å finne motstanderens skip, før den er rett foran deg. Spillet tilbyr deg enkelte hjelpemidler blant annet trackingfunksjon, som innrammer fienden i rødt på skjermen, men når du er nærme så forsvinner dette som kan gjøre det litt vanskelig til tider å skille mellom venn og fiende. Spillets absolutte stjerne er, som ved nesten alle andre Star Wars spill, lyden. Lydeffektene er så gode at mange av dem kunne vært i ett fullproduksjonsspill anno 2010. Laser som smeller forbi øregangen din, og X-Wings som svinger forbi deg og etterlater en herlig drønn for deg å nyte. Lyden er enkelt og greit helt fantastisk, og tenke på at dette kom ut i 1994, gjør det bare enda mer imponerende.

Star Wars: Tie Fighter er og blir en av dens tiårs beste simulatorer, og til idag så er det ikke mange som har greid å fanget den essensen av rommet så godt og engasjerende som Tie Fighter gjorde det tilbake i 1994.

Nå som Lucasart har begynt å lage nye versjoner av sine spill, så er det vel litt lovt å håpe at Lucasart skal gjøre det samme med X-Wing og Tie Fighter spillene sine. Lucasart gi oss og våre lesere her i Dosspirit en julegave med å lage en oppgradert versjon av spillet. Så da var det meste over for julekalenderen denne gangen, så da er det bare en ting å gjøre. Fra alle oss her i The Dosspirit ønsker vi deg og dine en riktig god jul.

PS! Hvis du ikke allerede har spillet, og ble overbevist at dette var noe for deg, få tak i Collector's CD-ROM edition av spillet. Det tilbyr alle add-on pakkene, samt oppgradert grafikk.