Sylteagurk og søkke meg kruttsaus! I utallige år jeg hatt et vagt minne av noe som ble spilt på en sliten Amiga i de unge dager. Da noen kjekke folk på Abandonwarering forumet mente dette måtte være «Tom and the Ghost» var det fulltreffer. Og stemningen gikk enda flere hakk i taket da jeg fant ut at det fantes også på PC! Her er sannsynligvis en av de få omtalene som finnes på nettet av denne tittelen - og det på norsk!

I «Tom and the Ghost» møter du den lille krabaten Tom på 7 år som drar til Europa sammen med moren sin Ellen Peppard for et avbrekk i hverdagen. De besøker et gammelt slott i Skottland, og så snart de kommer frem skal selvfølgelig Tom stikke av. Moren, bekymret som hun er springer selvfølgelig etter, og scenen er satt. En ond trollman dukker plutselig opp og kaster litt magi på Ellen, før de forsvinner begge to. Mens Tom leter febrilsk etter henne, møtes han av et spøkelse, Sir Reginald Arrow. Han, på lik linje med Tom, har mistet noen kjære, mer bestemt en prinsesse som han skulle gifte seg med for mange hundre år siden. Arrow forteller også at den onde trollmannen for lenge siden gjorde en pakt med Lucifer, hvor han måtte ofre 10 sjeler i bytte mot uendelige krefter i all evighet. Prinsessen til Sir Arrow var den første, og moren til Tom var den siste i rekken. Det er bare et tidsspørsmål før verden som vi kjenner den vil bryte sammen. Sammen tar de opp kampen mot de onde maktene for å finne både Ellen og prinsessen. Eventyret er igang!

Det er en overraskende bred bakgrunnshistorie vi finner her, selv om den er noe oppbrukt. Men spillets sterke sider ligger ikke i historien, snarere i hvordan det er oppbygd. «Tom and the Ghost» er et actionpreget sideskrollende eventyr med mange elementer som må holdes vedlike. Spillet plasserer deg i foten av slottet, og det er din oppgave å jobbe deg oppover, løse gåter og nedkjempe slottets utallige fiender. Det er dog lettere sagt enn gjort, hovedsakelig fordi man må skjønne hvordan alt henger sammen før en kan spille effektivt.

For det første styrer du kun Sir Reginald Arrow, en voksen kar med gult skjegg og et matchende smil. Han kan plukke opp ting som burgere, drikke og bamser for å holde styrke og kraft-målerne vedlike. Disse indikerer helsen til Tom, mens hjertene representerer helsen til Mr. Arrow. Du har altså to «helsemetere» å forholde deg til, så og si. Som unger flest må de holdes interessert og fulle av energi ved å administrere teddybjørner, brus og burgere når styrke og kraftmålerne er lave. Heldigvis er det mange spredt rundt om i slottet, så du går sjelden tom. Sir Arrow på den andre siden får ikke energi på denne måten, han krever nærvær av en av slottets mange fine damer for å gi han kjærlighet og ekstra hjerter. Kort fortalt sutter lille Tom på flasker, mens far har seg en runde i høyet. I tro gammel «no mercy» spillestil må du starte helt forfra igjen hvis du går for langt unna Tom, eller mister all energien til Sir Reginald. Her finnes ikke et eneste lagringspunkt. Det er ondskap.

Karakteren din styres ved bruk av piltastene, «ALT» og «CTRL». For å plukke opp objekter trykker du «CTRL», mens alt brukes for å håndtere objekter i inventarlisten. Når du er nært et du kan plukke opp, vises de som et ikon i inventarlisten din. For å velge/bruke ulike objekter må du velge de med «ALT» og deretter «ALT» igjen. Så for å vippe frem kniven som du starter med, må du altså velge denne med «ALT» og deretter trykke samme knapp for å aktivere. Noe tungvint og lite intuitivt, men det går an å bli vant til det. Etter at våpenet ditt er aktivert svinger du det med å trykke «CTRL» og høyre eller venste piltast.

Plassert nedenfor inventarlisten din er oversikten over hvor mange burgere, teddybjørner og brusflasker du har til disposisjon, samt fløyten som du bruker for å tilkalle Tom hvis han går seg vekk. Hvis den lille rakkeren ikke klarer å holde følge med deg kan du tilkalle han ved å trykke mellomromstasten, og han kommer hoppende opp på ryggen til Sir Arrow. I fare for at det å holde Tom fornøyd hele tiden ikke er nok, har hovedpersonen også et portrett som viser hvor god form hovedpersonen er i. For hvert hjerte kan du ta rundt 3 til 4 treff eller bære Tom i ca. 5 sekunder.

Selv om kamp er en god del av spillet, er det også en helseriktig dose gåter som krydrer opplevelsen. Det skotske slottet er fullt av farer, fall-lemmer og blindveier som krever teft å komme seg igjennom. Ikke alle veier du tar leder frem, og andre krever at du bruker objekter på spesifikke steder. Adskillig vanskeligere blir det når det ikke er lett å se hva kan plukkes opp eller ei, fordi alt går i ett med bakgrunnen. Du er pent nødt til å gå forbi det meste av det du tror kan taes med for å se om det faktisk er noe som er verdt å ha i ryggsekken. Itillegg er objektikonene ofte misvisende. Plukket jeg opp en vedbit, eller var det et stolbein? Kan jeg bruke det som et våpen, eller må jeg kaste det i ovnen? Det er maaange slike situasjoner, og det er fortsatt utallige trappetrinn igjen til toppen.

«Tom and the Ghost» skiller seg ut for å være en av de mer ukjente titlene fra Blue Byte, og kanskje også blant folk flest. Lenge før vi ble kjent med de små befolkningsglade pikselskapningene i The Settlers prøvde de seg med en noe uprøvd. Selv om det grafiske er par med resten av spillopplevelsen, er den likevel underlegen både stortittelen fra året før, Prince of Persia, og 1990s kanskje største suksess, Monkey Island. Det mangler litt på enhver kant, som f.eks bakgrunnsmusikk, under spilling, en bedre innføring i hvordan du faktisk spiller og et lagringssystem.

Likevel er det morsomt å se at spillet er mye av det jeg husker fra barndommen, der vi måpte over coveret og disketten idét vi satt oss ned for å redde både prinsesser og mammaer. Det som jeg glemt var at det var nokså nådeløst og lite underholdende i lengden. Det fungerer som en fin oppdagelsesreise til noe antageligvis få eller ingen har hørt om eller spilt.

Men kanskje du husker det annerledes? Del dine kommentarer på forumet!